| NA | NA |
| Hvordan er LTM systemet strukturert? | LTM-systemet er delt inn i to hovedkategorier. Declerative (explicit), og non-declerative (implisitt). Disse hovedkategoriene inneholder igjen noen subkategorier.
Declerative:
1. Procedural
2. Conditioned associations
3. Priming
Non-declerative
1. Episodic
2. Sematic |
| Hva er procedural memory? | Under declerative finner vi først procedural ferdigheter, som er vårt minne hva hvordan vi gjennomfører ferdigheter og handlinger som f.eks sykling. Når disse ferdighetene først er lært kan de ofte gjennomføres raskt, med lite bruk av oppmerksomhet. Som f.eks å kjøre bil. En av de mer kjente fenomene innenfor denne typen minne er det man kaller «paralysis by analysis» som faller inn under ordtaket «ikke tenk, bare gjør». De procedurale ferdighetene utvikler seg ofte gjennom tre faser av motor læring. En kognitiv fase, hvor man må bruke masse ressurser for å lære seg ferdigheten. En assosiative fase der ferdighetene utvikler seg, og man bruker mindre subverbal kognisjon, og til slutt en autonom fase der handlingen gjennomføres uten mye oppmerksomhet. |
| Hva er priming? | An encounter with a stimulus results in a unconcious alteration in our subsequent response to that that/a related stimulus |
| Hva er Conditioned associations? (Betinget assosiasjon) | En respons trigget av et lært stimulus via klassisk eller operant betingning. F.eks smaken av godteri. |
| Hva er non-declerative minne? | Innenfor non-declerative LTM skiller vi mellom semantik minne, og episodic minne. Semantik minne er faktabasert kunnskap om verden, f.eks navnet på en gate. Episodisk minne er autobiografisk, altså knyttet til opplevelser fra eget liv. |
| Hva er episodisk minne? | Man tenker at episodisk minne, altså autobiografisk minne, har utviklet seg ganske nylig som et steg i evolusjonen. Det er debattert om det er unikt mennesker eller ikke, men det vi vet er at det utvikler seg sent ontogenetisk pga infantil amnesi. Denne typen minne er også særlig sårbar ved hjerneskade. |
| Hva er sematic memory? | Semantik minne er organisert i concept hierarkier med subkategorier, slik som dyr, hund, retriever. Mye av det semantiske minnet ser ut til å være lagret veldig lenge. En del lagres i det vi kaller permastore, som er ultra-lang lagring av minner selv om de ikke nødvendigvis brukes så mye. Det har blitt gjort mange studier på langtids lagringen av sematisk informasjon fra skoler, hvor nærmere 80% av informasjonen huskes selv etter 25-år. |
| Hvordan blir de ulike minnene påvirket i tilfeller av amnesi? Hvordan viser dette en distinkt assosiasjon mellom episodisc og sematic memory? | Hos individer med amnesik syndrom er det flere interessante funn når det gjelder minne.
WM, målt gjennom digit span, ser ut til å være inntakt.
Minne for språk og konsepter ser også ut til å være inntakt. (Sematik)
Det er en alvorlig disrupsjon i episodisk minne, hvor en ikke kan huske informasjon en nettopp har fått
Noe dårligere retrograde minne, altså minne som skjedde før hendelsen som utløste amnesi. Ribots lov om retrograd amnesi: nylige formede minner er mer mottakelig for å bli borte enn eldre minner.
Ferdighetsinnlæring, og priming er relativt upåvirket.
Dette viser oss en tydelig dissassosiasjon mellom episodisk minne og andre typer minne. Derfor ser det også ut som at episodisk minne er helt avhengig av et distinkt område i hjernen. |
| Forklar påstanden «episodic memory is a reconstruktive process». | BMMF - Bartede Menn mister fertilitet.
Belief Bias - Missattribution - Misinformation - Flashbulb memories
Det er flere ting som peker mot at episodisk minne er en rekontruktiv prosess, fremfor bare en lagring av en hendelse. Denne rekonstruktiv prosessen er veldig utsatt for å gjøre feil.
Det første er det som kalles belief bias. I et studie der flere studenter ble puttet på et venterom, for så å bli testet på hva som var i det venterommet rapportere 30% av deltakerne at det var bøker på venterommet (som det ikke var). Dette fordi venterommet var et kontor, og det blir kontrasterte i minnet fordi man forventer at det er bøker på slike steder.
Det andre er noe som heter missattribusjon. Det å tilskrive en erindring til feil tid, sted, person eller kilde når vi måter et stimulus som er semantisk eller perseptuelt likt til tidligere møtt stimuli. F.eks når vi hører en liste med ord som har visse likheter med et annet ord, og så blir vi spurt om dette andre ordet var på listen.
Til slutt har du desinformasjon effekten, det at vi endrer på minnene etter at vi har fått informasjon i ettertid.
Her kan man også snakke om flashbulb memories. Som er minner om hvor, og hvordan man fikk vite om noe veldig utenom det vanlige. F.eks 9/11. Vi oppfatter vår nøyaktighet høyere enn det den egentlig anngående gjenfortelling av disse minnene. |
